Radongass ABC

Hva er radongass?

Radon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes fra naturlige radioaktive stoffer i berggrunnen - spesielt uranrike bergarter som alunskifer og granitt. Radon kan også finnes i naturlige og i tilkjørte løsmasser.

Radon kan frigjøres til jordluften og komme inn i bygninger gjennom sprekker og utettheter. Grunnvann fra borede brønner kan også inneholde høye konsentrasjoner av radon, som igjen kan frigjøres til luft. Når radon henfaller, dannes det flere kortlivede radioaktive stoffer av polonium, vismut og bly. Disse kalles ofte med en fellesbetegnelse for "radondøtre". Når radon er til stede i luften, dannes det kontinuerlig radondøtre, og det er disse som sender ut stråling som gir stråledoser til lungene ved innånding. Høyt radonnivå innendørs er en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft.

Hvorfor finnes radongass i hus?

Radon trenger lett inn i bygninger sammen med jordluft gjennom sprekker i grunnmur. Radonnivået i jordluft kan være svært høyt. Jordluft kommer inn i bygninger fordi lufttrykket i inneluften ofte er lavere enn i grunnen.

Bor jeg i et radonhus?

For å finne ut om du har høye radonnivåer i din bygning må du måle. Det finnes flere måter å måle radon på:

Radonmåling med sporfilm

Å måle radon med sporfilm er en enkel og grei metode. For de aller fleste er også sporfilm den rimeligste måten å måle radon. Sporfilmer kan sendes i posten, og du gjennomfører målingen enkelt selv. Etter at målingen er gjennomført, får du en målerapport tilbake med ferdig utregnede årsmiddelverdier. Det er også sporfilmlaboratoriet som er ansvarlig for at målingen er kvalitetssikret.

Slik måler du med sporfilm:

• Du trenger minimum to sporfilmer per bolig. Dersom boligen har flere etasjer, minst en i hver etasje.
• Sporfilmene plasseres i oppholdsrom, og Statens Strålevern anbefaler at du måler i minst ett soverom og i dagligstue. Dersom man har oppholdsrom i kjeller, bør det også måles der. Målinger i for eksempel boder, lagerrom, kott eller tekniske rom er ikke relevant for sammenligning med grenseverdiene.
• La sporfilmene ligge i minimum to måneder, gjerne lenger.
• Når måleperioden er over, returnerer du sporfilmene i den medfølgende returkonvolutten Sporfilmene blir analysert og du får tilsendt en målerapport med opplysninger blant annet om beregnet årsmiddelverdi.
• Målerapporten er dokumentasjon på radonnivåene.

Våre sporfilmer benytter plast av type CR-39 for registrering av radonspor.

Måle radon

Radomåling med elektronisk radonmåler

Det finnes flere ulike elektroniske apparater som måler radon. Dersom du ønsker å bruke et slikt måleapparat for å undersøke om boligen din har radonnivåer under grenseverdiene, er fremgangsmåten den samme som med sporfilm. I likhet med en sporfilm må et elektronisk apparat være plassert på samme sted i rommet i minimum to måneder. Du må ha minst to målepunkter og minst ett punkt per etasje. Etter endt måleperiode kan årsmiddelverdien beregnes på grunnlag av det måleresultatet man kan lese av.

Bruk av et elektronisk apparat stiller noen krav til deg som du selv har ansvar for:

• Sett deg inn i hvordan apparatet fungerer slik at målingene blir riktige
• Pass på at apparatet er kalibrert, det vil si viser riktige verdier
• Beregning av årsmiddelverdi
• Finn en tilfredsstillende måte å dokumentere resultatet på der dette er nødvendig

Elektroniske apparater har imidlertid fordeler som at de kan brukes gjentatte ganger, og på en del apparater kan det hentes ut informasjon hvordan radonkonsentrasjonen har variert i måleperioden. Dette er informasjon som kan være til nytte for de som er litt mer interessert enn bare å få målt om man har for mye radon i boligen sin eller ikke.

Du kan benytte et elektronisk instrument, som f. eks. vår Corentium Home elektroniske radonmåler. Både for langtidsmåling og for kontinuerlig radonmåling over noen dager. Dette apparatet viser kortidsmåling og langtidsmåling og er batteridrevet.

Radonmåling i boligblokker

Bor du i boligblokk, anbefaler Strålevernet følgende: Alle som bor i leilighet med bakkekontakt eller i leilighet i etasjen over dette, bør måle radon. Det måles i minimum to oppholdsrom i hver leilighet. Med bakkekontakt menes leiligheter der gulv og/eller en eller flere vegger har kontakt med bakken. Dersom en bygning for eksempel er bygget i en skråning, kan flere etasjer ha kontakt med bakken.

Radonnivåene avtar vanligvis med høyden, og sannsynligheten for radonproblemer er derfor mindre jo høyere opp du kommer. Leiligheter i øvrige etasjer trenger derfor ikke radonmåles dersom ikke spesielle forhold tilsier dette. Eksempler på spesielle forhold er at det er kjent at blokken har et radonproblem, at naboleiligheter har målt høye radonnivåer eller at blokken ligger i et kjent radonutsatt område. Dersom du er i tvil, er det enkleste å gjøre en radonmåling.

Dersom et borettslag/sameie eller annen eier av en boligblokk ønsker å foreta radonmåling i blokken som helhet, anbefales følgende: Alle leiligheter som har kontakt med bakken måles. Videre oppover i etasjene bør et representativt utvalg av leilighetene måles. Det måles i minimum to oppholdsrom i hver leilighet. Dersom en måling av blokken som helhet er utført på anbefalt måte og viser at nivåene er lave, kan man anta at nivåene er lave også i de leilighetene som ikke er målt.

Bor du i leilighet med bakkekontakt eller i leilighet i etasjen over dette, bør du måle radon. På figuren er de leilighetene som bør måles markert. Dersom et borettslag/sameie eller annen eier av en boligblokk ønsker å foreta radonmåling i blokken som helhet bør leiligheter med bakkekontakt måles og et utvalg leiligheter i øvrige etasjer. Illustrasjon: Inger Nergaard, Statens strålevern

Hvordan påvirker radongass helsen min?

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig.

Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.

Når bør man måle radon?

Skal du undersøke om boligen din har radonnivåer under grenseverdiene, må du måle over minst to måneder i vinterhalvåret. Med vinterhalvåret menes perioden fra midten av oktober til midten av april. Vinterhalvåret er fyringssesong, og i denne perioden er radonkonsentrasjonen mest stabil. Derfor er vinteren målesesong.

Når må jeg iverksette tiltak?

Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m³, dvs. becquerel radon per kubikkmeter luft.

Alle som leier ut bolig har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. Dette nivået kalles grenseverdi i strålevernforskriften.

I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Dette nivået kalles tiltaksgrense i strålevernforskriften. Det betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Nivåene skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Dersom du har gjennomført tiltak for å redusere radon i boligen, må du gjennomføre ny måling for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt.

Grenseverdien og tiltaksgrensen gjelder fra 1. januar 2014.

Les mer i Stråleverninfo (PDF) fra Statens Strålevern

Jeg har for høye verdier radongass, hvem kan hjelpe meg?

I boliger der radonkonsentrasjon er mellom 100 og 200 Bq/m3 kan eier selv forsøke å redusere radonnivået med noen enkle tiltak. Trenger du hjelp med tiltak, kan du henvende deg til vår samarbeidspartner via vårt kontaktskjema. Forklar gjerne litt om bygningskonstruksjonen og ventilasjonsforhold. Vår samarbeidspartner foretar også befaringer og finner fram til en løsning som vil redusere radonnivået i din inneluft.

Mer informasjon om radon

Du kan få mer informasjon om radon på Statens Strålevern sine sider om radon og hos Byggforsk.

For generell informasjon angående tiltak mot radon henvises til byggforvaltningsblad nr. 701.706: "Radon. Bygningstekniske tiltak i eksisterende bygninger", utgitt 1999.